Pomorhandelen

Pomorhandelens område

Russisk lodjeskipper fra Kvitsjøen, 1875

Russisk melmatte (sekk) av bast

Russiske og norske fartøyer i Vardø.

Handelsforbindelsene mellom Nordvest-Russland og Nord-Norge går helt tilbake til vikingtiden. Begrepet pomorhandel er imidlertid knyttet til en bestemt historisk fase og betegner en særegen form for varebytte. De fleste kilder oppgir at pomorhandelen tok til omkring 1740 og tok slutt med den russiske revolusjonen i 1917. Men det ble rapportert om at russiske kjøpmenn drev ulovlig handel i Finnmark allerede fra 1680-årene, og en og annen pomorskipper seilte til Norge helt frem til slutten av 1920-tallet.

Pomorhandelen foregikk om sommeren over store deler av kyst- og fjordområdene i Nord-Norge mellom lokalbefolkningen og russere fra Kvitsjøtraktene. Disse ble kalt pomorer, et russisk ord som kan oversettes med ”kystboere” eller ”folk som bor ved havet”. Når man snakker om pomorhandelen, siktes det i første rekke til den direkte byttehandelen med fisk og kornprodukter. Pomorhandelen ble i samtiden omtalt som ”russehandel” eller ”tuskhandel”, et ord som er avledet av det tyske ordet for å bytte, ”tauschen”. Men det må understrekes at pomorhandelen aldri var ren byttehandel. Penger ble brukt i oppgjørene mellom de lokale kjøpmennene og pomorskipperne. Faktisk var rubelen gangbar valuta flere steder i Nord-Norge. Fra midten av 1800-tallet ble store deler av handelen med Russland drevet mellom profesjonelle handelshus.

Den viktigste varen russerne brakte med seg var rugmel. Melet kom i sekker på rundt 144 kg. Disse sekkene var laget av flettet bast eller bjørkenever og ble kalt ”melmatter”. Med i lasten kunne det også være tjære, lerret, tauverk, never og plank, foruten hvetemel, havregryn, kjøtt, meieriprodukter og luksusvarer som godterier, porselen og vakker treskurd. Pomorene på sin side var interessert i all slags råfisk, særlig kveite, sei, hyse og torsk som de saltet om bord i lasteskutene sine. Vekten på varene ble beregnet i russiske pud (ca. 16,4 kg) og den gamle norske vektenheten våg (ca. 18 kg.). Dette vektsystemet ble benyttet i Finnmark under hele pomortida, selv etter at kilo og gram ble innført i Norge i 1875.

Etterspørselen etter fisk var stor hjemme i Russland fordi den russiske kirken hadde en rekke fastedager da det bare var tillatt å spise fisk og vegetarkost. Pomorene var også interessert i samenes skinnprodukter. Byttehandelen sikret Finnmark livsviktige forsyninger i perioder med uår og svikt i leveransene sørfra, slik som under den engelske handelsblokaden i årene 1807-14.

Pomorhandelen hadde sin blomstringstid på 1800-tallet. Da kom det årlig mer enn 300-400 russiske skuter til Nord-Norge med en samlet besetning på over 2000 mann. De leverte varer i de samme fiskeværene år etter år, for pomorskipperne hadde sine faste norske kontakter. Russerne kommuniserte med de norske fiskerne og kjøpmennene ved hjelp av et særegent blandingsspråk kalt russenorsk eller ”moja-på tvoja”-språket.